I dag skriver vi 2 september. Denne sommeren har gått så alt for fort.  Den har vært fantastisk.


Vi har jobbet med hagen siden begynnelsen av April. Det er drøye 150 kvadratmerer, om ikke mere bedd anlagt. Tusenvis av planter plantet. Hvor mye vi har luket er noe jeg tenker på med grøss.
Sier seg selv. Grav opp plen, eller fyll på jord, så tyter det opp alt som har ligget og sovet i jorda.


Brennhette,div gress, Tunbalderbrå i sinnsyke mengder! Tungress, kjærringrokk osv.  Det er kun vindel og parkslirekne vi ikke har av ugress. sistnevnte står dog rett borti høgget.  Skvallerkålen har vi nesten klart å ta knekken på da den var i et meget begrenset område som vi ikke har beplantet hun bekjempet den.
Alt du nå ser på bildene er anlagt i år. De store syrinene, plommetrærne og de to skjærsminene samt  brudespireahekken er alt som var her.





Bildene i dag er fra Bordeauxhaven.
 På norsk burgunderhaven. Men Bordeaux gir klarte hint til rødvin. Et godt forslag fra en venninne å kalle den for det. Dermed blir det slik. Vi har da også kost oss ute her i varme sommernetter med noe godt i glasset.

Bordeauxhavens tema er da mest mulig burgunder eller nesten svarte blomster eller blader. Være seg hva som helst. Liljer, Dahlia, bladverksplanter blandt annet. Ispedd fresh rosa toner og med  sølvtonet bladverk som lys kontrast til alt det mørke.




Jeg har sådd mye kornblomster her. Nå  titter de så vakkert opp blandt alt annet. Det vil si annet forsøker å titte vakkert opp mellom kornblomstene. Litt oversåing kanskje? 😅

Her står det Aremisia 'Valerie Finnis' Den fikk jeg tilbake faktisk. Vel en bit av en bit jeg en gang delte.  Litt som å ha fått igjen egen savnet plante det.  😍 Det står en nydelig Astilbe med nesten sort bladverk. Den har jeg ikke navn på. Det står revebjeller, Iris, Dagliljer, Lamium og Discentra. Pluss et lass jeg sikkert har glemt av å nevne nå.
I år er hagerommet dominert av Dahlia. Jeg viste i vår at skulle jeg ha noe med størrelse på i år så var det Dahlia som gjaldt. Jeg bestilte knoller fra Syverud gaard Kjempefine knoller ankom. Super service også. Jeg er så fornøyd. Fantastiske planter har det blitt.

Samboeren plukket seg ut denne. Den likte han veldig godt. Jeg må si det an mannen har god smak. 😁
Dahlia 'Clair Obscur.





Dahlia 'Rebeccas world' er en artig en. Ingen blomst er lik. Det første bildet viser den burgunderøde fargen mest korrekt.







 Det stopper ikke med disse to. Her er en med makeløst flott bladverk. Dahlia 'Facination'.



En gang i tiden sa en venninne til  med at det er ingen Linecas have uten matucana. Så selvsagt er Lathyrus Matucana på plass i Bordeauxhaven der hun hører hjemme. Hun dufter himmelsk. Siden Juni var temmelig kjølig, og de to første ukene av Juli enda kjøligere. Vi tente opp! Så har ikke erteblomstene vokst seg særlig høye. Blomstrer så det holder gjør de dog.




Geraniumen som titter opp på bildet over her mangler jeg navn på. Det må fikses. Den har blomstret jevnt og trutt siden juni. Herlig!



Liljen på bildet heter Lillium asiaticum 'Mascara'. Hun begynte å blomstre medio juli. Det er lenge det.



Dette bedet skal gå helt bort til Eineren på berget helt bakerst. Vi ble seriøst så fed up av å løfte plen at vi har stoppet der. Vi har hatt planer om at den og den dagen, eller til helga så skal vi. Så har det blitt til noe annet hver gang, eller så har det betimelig regnet.  Som jeg sa fed up! Saken er at denne plena her er så dyp. Røttene går svært dypt ned da jorden er mer sandholdig enn ellers, ergo har røttene søkt seg ned. I tillegg er det mye mose. Så å sette spaden og stikke opp her i en fei går ikke. Spaden butter ganske enkelt bare i mot.  Kunne like gjerne forsøkt å spa opp madrassen. 😑



Hagen skal så fortsette videre bakenfor der igjen. Det er kun Prøysen land for øyeblikket. Blanke ark. Fargestiftene skal jeg bruke flittig i vinter. 😁



Boldet over her tok jeg 5 August Jeg syntes da at det hadde eksplodert, men det var jo ingenting i forhold til hva det er nå.

Jeg har enda flere Dahliaer i bedet. Faktisk står det fem slag der oppe. De to sistnevnte fikk jeg av en hagesjel her på Frosta. De har blitt så flotte. 😀






Jeg har også plantet en rose her selvsagt. Det skal bli  flere. 'Amie amable'. Hun står i bakkant i bedet og har blomstret riktig flott, men nå blir hun mer bortgjemt. Neste år har hun fått høyde til å hevde seg mer tenker jeg.






Nuits de Young står på ønskelista til dette bedet. Har også en rødbladet japansk lønn som skal flytte hit. Vi har også en roseportal vi skal opp med her. Hva jeg skal ha på den vet jeg ikke enda. Roser vil jeg i alle fall ha.
Jeg vil også opp med klatreobelisk i rustent jern slik jeg hadde i gamlehagen. Vil ha Clematis viticellaer på den.
Planer blir det aldri tomt for. Nå er jeg i gang og har snart en hel vinter på å klekke ut nye ideer. Nice!
 😁

Enn så lenge. Tudelu!

Line-Cathrin

Hei igjen og godt nytt hageår alle sammen. 😊

Ekstremhaging er en bra oppsummering av hageåret 2019. Kort fortalt. Lengre fortalt kommer nå. Så ta en kopp kaffe eller hva du nå foretrekker len deg tilbake. Advarsel du kan bli svett bare av å lese hva vi fikk gjort i fjor. 😊

2019 startet med helt blanke ark. Det vil si en hagegal uten en eneste plante. Etter å ha solgt forrige hage og tilbrakt to år i Spania sto jeg igjen med en Aloe vera som ikke er herdig her en gang.
I Februar dukket de første plantene opp.  En venninne sendte planter til meg. Hun hadde seriøs plassmangel i hagen og måtte tynne ut i rekkene.

Temmelig uforberedt ble plantene plassert i malerommet mitt.  Rett etter var vi en tur i Spania og kom så hjem til blomstrende stauder. Temmelig surrealistisk. De stod inne, feil årstid og det å ha vært uten i to år. Jeg nærmest sank ned på kne og slapp gledestårer når jeg så de.





Spole litt tilbake. Allerede i romjulen bare en par uker etter å ha flyttet tilbake til Norge begynte jeg å planlegge hagen. Første skritt var å vasse rundt i sne og på det vise tråkke opp stier og merke av hvor bedd og sitteplasser skulle være. Etter en måned i tenkeboksen forsvant plutselig sneen. Jeg føk ut og begynte å grave opp beddkanter. Jeg fikk høre av mange at det så ut som en muldvarp hadde vært på ferde. Jeg ser den. 😄


Jeg hadde vannmelonfrø fra Spania. Det duger ikke stort her. Fra å ha frølager til nada frøsposer var ingen god følelse. Frøfattig er ingen god tilstand. Jeg viste og at om jeg skulle få i gang en hage fort som fy måtte jeg gjøre noe. Jeg valgte å spørre hagevenner på Facebook om de kanskje hadde noen få frø å avse fra sine frøhvelv. Lite viste jeg hva som ventet.
Jeg ble helt satt ut, temmelig målløs over den givergleden som kom vår vei.



Ren galskap. Hundrevis av pakker av frø dumpet ned i postkassen. Det skal mye til for å gjøre meg målløs, men da satt jeg bare og gapte. Samboeren som ikke hadde erfaring med hagegale syntes dette var helt sinnsykt. Jeg sier med enig. Det ble sortering av frø. sommerblomster, grønnsaker og stauder ble sorter for seg. Samboeren ville ha flott kjøkkenhage, jeg og forøvrig. Sommerblomster skulle fylle ut beddene, og staudene såes for langsiktige planer selvsagt.

Jeg var kjapp i vendingen der. Ikke før frøene var sortert var staudene i jorden, og satt ut til stratifisering. Jeg var som en unge som boblet over av glede. 😄

Omsider gikk snøen for godt.  Jeg oppdaget at det var tusenvis av snøklokker i haven. Jeg har aldri hatt mye av de så dette frydet meg stort. Det betydde og at jeg hadde litt å bytte med, uten at det ble merket på mengden. De vokste i lag på lag oppå hverandre. Så løkene var nok meget glade for tynningen. Kvalte løker kom opp i dagen, og formerte seg videre.



Det dukket og opp andre planter. Tulipaner, krokus, narsisser. Jeg fant stauder, flere tuer peoner, dagliljer, Saxifraga med mer.
Dette er en gammel hage. Det var store flotte gamle sorter Syriner, Skjærsmin, Rips, fruktrær, Brudespirea. Jeg fant en bestand Bergenia temmelig overvokst av sistnevte.  I farten nå husker jeg ikke alt  hva som dukket opp. Gleden var stor over det og, men mengden planter var jo ikke en dråpe i havet av hva jeg har hatt igjennom mange år.
Vi begynte også å få mer oversikt hva vi hadde å takle. Solen begynte å varme. Det var ikke en dag vi ikke var ute. Vi var veldig heldige med været.
Vi så hvor utrolig vakkert det er her. Ikke bare bygningene , men hele området.  Det er en meget historisk sted som går helt tilbake til bronsealderen. Vi har flere gravhauger fra bronsealdere tre minutters gange fra huset. Nede ved havnen fem minutter gange lå en vikingehavn. Huset er fra 1814. Gammelt kulturlandskap omkranser haven. Det er vakkert.





Vi oppdaget fort at nede ved vedskjulet var det mest lunt. Første sitteplassen ble planlagt der. Terrassen sa seg selv. En sitteplass under syrinen ved inngangspartiet , en glimmerbenk på kanten, flere skulle det bli.  😊
Vi flyttet ut for godt for sesongen.

Det var på tide å begynne å grave bed. Hele vinteren igjennom hadde det ikke vært tele. Typisk nok hadde den siste frosten gjort inngangspartiet hardt som sten. Vi trengte litt mer enn håndmakt. Familie kom og hjalp til. 😊 Vi er veldig takknemlige for det.


Så begynte vi å grave bedd. Noen plasser snudde vi bare torva, andre plasser gravde vi opp fullstendig. Gammel plen er tungt å fjerne.  De få plantene jeg hadde fått av Nina i februar kom i jorden. Jeg pådro meg en Helleborus ved juletider, den var den første til å komme i jorden. Følelsen av å plante igjen var andektig. Jeg hadde tårer i øya igjen.







Vi jobbet over hele haven. De forskjellige rommene som ble skapt i haven fikk egne navn. Solskinnshaven, bordeuxhaven, grønnsakshaven, woodlandet, alle med forskjellige  design og farvetemaer planlagt.
Sitteplassen i solskinnshaven ble anlagt.  Plassering av dam bestemt.  Påsken var kommet. Allerede da hadde vi gravd opp omlag nesten 80 kvadrat bedd.   Naturen våknet opp rundt oss. Vi boblet over av glede. Jeg mest. Denne ekstreme galskapen var noe nytt for samboeren, men han gikk på med entusiasme. Han jobbet like mye som meg. Jeg var rett og slett imponert. 😍 Vi storkoste oss.



Grunnlaget var lagt. 😍
💗Det passer å avslutte første del nå. Det blir mange deler.

Line-Cathrin

 Dette er del to. Få med deg serien fra Del 1.

April kom, og med det enda mer graving og plantepådragelser i ekstreme mengder. Hold deg fast!









Vi satte kursen til Molde, nærmere bestemt Nesjestranda. Da tenker jeg de fleste vet hvem jeg snakker om her. Nemlig Nina i paradiset I tillegg til henne vi jeg og takke enda flere snille romsdalinger, Hilde og Randi. Hildes hage finner du her.

At jeg var atter igjen målløs er vel mildt sagt. Igjen var samboeren helt satt ut av galskapen.
Bilen vår var stappfull av planter når vi kom hjem etter en fantastisk helg i vakre Romsdalen. Vi koste oss med glade hagegale og vakre hager. Dette var og samboerens første møte med felleskapet i de hagegales verden. Han var litt fortumlet, men satte veldig pris på det. En liten time out fra skravlinga vår var nok en lise for sjela tenker jeg. 😄
Her i en velfortjent hvil i Ninas have.


Som er vakker året rundt.


Vi fikk og besøkt to hager til. Artig å se, og kjekt og lærerikt for samboer å se tre helt forskjellige hager. Samt møte flere hagegale. 😊
Her fra Randis have. Fra Hildes have finner jeg ikke bildene dessverre.


Vi fikk så mye planter at vi visste ikke hvordan vi skulle takke. Virkelig store planter og.  Det var ikke stort vi kunne dele tilbake heller. Det heter dog what comes around goes around. Jeg har over årene delt mye kunnskap og planter og vil fortsette å gjøre det. Det gleder å gi.

Når vi kom hjem igjen hadde vi vel minst 500 planter i smått og stort. Antagelig langt mer. Sinnsykt!
Filmen over viser meg som har seriøse problemer med å uttrykke både glede og takknemlighet. Det var overveldende.
Tusen tusen takk for hjelpen. Vi hadde aldri kunnet få til det vi fikk gjort videre i sesongen uten deres hjelp og hjertevarme. 😘

Nå begynte kampen mot klokka. Planter tørker fort ut, og planter vokser. Takk og lov for at vi hadde fått så mange bedd klare til planting som vi hadde gjort. Puh!





Det var langt i mellom plantene. Jeg grupperte så godt jeg kunne. Sammenplantinger ble tatt hensyn til i den grad jeg kunne. Jeg hadde null oversikt over hvilke planter vi hadde. Jeg kjente jo igjen plantene. Bortsett fra Hostaene. Jeg hadde fått sikkert minst 30 stykk. Det var ikke godt å vite hvordan  hver enkelt så ut. Det ble mye googling om jeg hadde tid vel og merke. Jeg begynte i en kasse og tømte den. Jeg plasserte plantene i det hagerommet de hørte til i. hvitt, gult, fiolett i solskinnshaven. I bordeuxhaven burgunder, "svart" og sterk rosa farvede blomster.
I inngangspartihaven ble alt i pasteller og alskens blåtoner, også mørke plassert. Og så videre.
Det totale kaos rådet.  Her under er noe senere enn April og mai, men det er det eneste bildet jeg fant av kaoset mitt.
Når jeg gikk inn på kveldene, krøp jeg nesten inn. Kroppen begynte å merke hardkjøret, men gleden var så stor. Plantene ropte etter å bli plantet ut, så vi måtte jo bare uansett. Vi fikk mye besøk av venner og familie som syntes en kaffekopp i solkroken var kjekt. Vi syntes det var godt med hvile i blant også. Stundene varte dog  aldri lenge om ganger. Det kriblet i kroppen. 😁


Syrinene begynte å blomstre. Her sent mai etter at plantene hadde fått litt lykkelig tid i jorden.



Vi var også på mange turer på leting etter både dekor til haven samt planter rundt i bygda. Det er utrolig mye en finner slengt og kastet på de utroligste plasser, samt hageplanter på ville veier. Det er også mye fint en kan finne i naturen. Bregner er en av mine favoritter. Krukken ble funnet på gjenbruken. Jeg spraylakkerte den svart og vips var en tøff krukke på plass på en mosegrodd stubbe vi fant.


Samtidig som jeg sakte men sikkert åt meg innpå alle kassene og posene med planter opparbeidet vi kjøkkenhaven. Der trengtes påfyll av jord. Det stod vann, det var leirejord og mye sten. Overhodet ikke mulig å plante. Vi fikk både grunnjord og toppjord levert. Store hauger. Vi måtte sile hvert spadetak. Det var mye kjærringrokk og kvekerøtter i jorden. Skikkelig fy fy ugress. Det sier seg selv det tok lang tid.


Det var også noen meget overgrodde bed. Ovenfor sees restene etter ett. Samtidig som jeg plantet opparbeidet jeg disse beddene. Ugresset ble fjernet, løker ble løftet og tynnet, så ble jorden bearbeidet med påfyll av jord. Deretter beplantet. Det tok tid!
Haugen nærmest er jorden vi gravde opp med traktor ( se del 1). Haug i midten er bunnjorden og bakerst toppjorden til kjøkkenhaven. Hvert eneste gram ble nødvendig.
Haven hadde begynt å blomstre. Brorparten av plantene var i jorden. Liljeløker og Dahliaknoller fra Syverud gaard , samt planter fra Ninas Danmark import plantet.
Flere hagegale kom på besøk. Vi vil også takke Heidi K, Vigdis og Heidi W for plantene.
Jammen meg fikk vi også planter fra frostinger. Takk skal dere ha Vibeke og Dagfinn.  😊
Har jeg glemt av noen nå så ha meg unnskyldt. Alt var så overveldende og travelt.





Å sitte på rompa var stadig ikke en mulighet. Det var fremdeles planter igjen å få  i jorden og en kjøkkenhave å fullføre.

Mer om det i neste innlegg. Del tre. Tudelu!

Line-Cathrin

Juni fortsatte i samme tempo som tidligere måneder. Nå begynte vi å se tydelige resultater. Plantene begynte å blomstre. Både planter pådratt på gartneri og fått samt fra Ninas import.
Første under er en Epimedum. Nivea alba mener jeg å huske det er.  Nummer to er en Potetilla fra Nina og Polemoniumen helt sist er også fra Nina.




 Noen av plantene var jeg sen med å få i jorda. de led litt i varmen selv om jeg vannet de godt. Jeg forventet at de ville sture første sesongen, men de begynte raskt å blomstre. Gledelig. 😄
Jeg tenker at det har mye å si hva slags jord vi har. Den er næringsrik, og inneholder og en del sand. Ikke så mye at det blir tørt, unntatt under store busker og trær selvsagt, og ikke så tørt at næring bare renner igjennom.
Rundt vedskjulet har det vært bosshaug en gang i tiden.. Dermed er jorden fet svart muldjord. Jubelen sto i taket når jeg oppdaget det. Måtte poste  jubelen på Facebook. Noen kommenterte at for utenforstående måtte jeg nok virke helt skrudd. 😂
Det er dog ikke enkelt å grave opp jorden. Bak vedskjulet vokser kveke og Bringebær. 😒

Jeg plantet raskt Stemor på våren. Vel vitende at de kom til å blomstre helt til den sterkeste sommervarmen slo til. De holdt seg fine helt til midten av Juli. Da føk temperaturen helt opp i 35 grader. Da ble det kollaps. De gledet oss lenge. Litt farge i beddene mens vi ventet på  at andre skulle eventuelt begynne å blomstre. Samt at de fylte jo ut huller.  De var det stadig mange nok av.


 Vi tok litt mer pause nå. Dagene da det var som varmest tilbragte vi på sjøen. Å fiske har vært samboers hobby helt siden han var liten kar. Båten er en riktig gammel trebåt som tøffer i vei i bedagelig tempo. 😊 Siden den er gammel trenger den litt stell også. Samboeren dro noen turer alene. Jeg tenkte at han trengte nok en liten pause fra hagingen. 😏 Alt var jo nytt for han selv om han har hatt drivhus med diverse i mange år. Fra drivhusglede til jublende hagegalskap er et langt skritt å ta. Helt fantastisk.



Jo lengre ut i sesongen vi kom jo oftere måtte vi ta pauser. Det var mye bæring. Bare forflytting av all jorden til kjøkkenhaven krevde store krefter.  Jeg hadde frustrasjonstårer i blandt.

Kjøkkenhage ble det, og det så til de grader. Siden vi jo bor på Frosta som er Trøndelags kjøkkenhage så fikk vi en del småplanter av purre, sellerirot, osv.

Vi anla kjøkkenhagen i geometrisk mønster. Fire bed helt symmetrisk med en sirkel midt i.  Den skal utvides. Vi har planer. 😁
Dere ser her også jorda som var her. Steinhard. Straks det regner så fylles området opp til en stor dam. Enkelte steder så dypt som nesten 20 centimeter. Vi trodde at vi hadde fylt på nok masse men de to ytterste beddene må fjernes, svært dreneringshull graves, mye sten fylles i , så tilbake med bedene. En del forenklet fortalt. Ganske surt, men slik er det nå.  Vi har og en plan om hvordan området rundt beddene skal bli. Det vil kreve arbeide det også, men langt fra så tungt eller langdrygt. Det blir det  mer om senere i sesongen når vi begynner med det.


Vi laget enkle tipier av tynne nogenlunde rette småseljer. På de vokste blomstererter. Vi hadde fire sorter potet: Pimpernell, Mandel, Asterix og Nansen. Sistnevnte er veldig god sort. Vi hadde Rød løk, Gul løk, Purreløk, hvitløk og gressløk.
Vi hadde Oregano, Dill, Kruspersille, storebladet Persille, Basilikum, Koriander og Timian. Gulerot, Sellerirot, Rødbete, Isbergsalat og Hodesalat. Vi hadde Plukksalat, Bønner, Peppermynte (i potte!),  Physalis, Sitronmelisse, og selvsådd Asparges. De er selvsagt bitte små. Jeg har sikkert glemt noe nå. Det var så mye. Bildene her er fra Juli, Denne posten er tilegnet juni, men kjøkkenhagen var ikke stort å se til enda i juni så jeg jukset litt her nå. Tenkte det var artigere å se hvordan det så ut en måned etter alt ble plantet.  😊








Vi rakk å flette kantgjerde til det ene innerste beddet.



Slik ser kjøkkenhagen ut per dags dato.  At dette er ikke særlig bra sier seg vel selv.   Dammene strekker seg også opp i woodlandet. Det er jeg veldig bekymret for. Vi får se hvordan plantene der har klart seg igjennom denne våte vinteren.



Tenker jeg sier stopp her for denne posten. heng med på galskapen. 😊
Tudelu!

Line-Cathrin