Linecas have

Våren 2015.

Nå er det så lenge siden jeg skrev et blogginnlegg at jeg kan ikke huske sist engang.
Det har skjedd veldig mye i hagen siden jeg blogget om den. Drivhuset har fått overhaling, levegger og portaler er bugget samt så har vi fått på plass kjøkkenhaven. Vi er nå inne i år 7 i "ny"haven så jeg kan vel ikke kalle den det lengre. :)

Bildet over er selvsagt fra drivhuset. Det er tatt i 2013. Det året lot jeg kassene være tomme og jobbet med jorden for forbedre den samt at jeg hadde ikke så mye tid heller. Druen i hjørnet satte jeg ned på våren. I fjor vår var den vekk. Jaja jeg forsøkte i alle fall. Får prøve en annen sort. Jeg husker ikke hva den het dessverre. Men jeg skal nok klare å finne en som vil trives i kroken der selv på vinterstid. Det skal sies at jeg gjorde ingenting for å beskytte den mot vinteren. Jeg vil helst ha en som fikser vinteren i kroken der nemlig.

Bildet over viser selvsagt kjøkkenhagven. Og som seg hør og bør hos en hagetulling er vannslangen på plass som linselus. Noe annet ville vært utenkelig. ;)

Jeg førsøkte litt av hvert i fjor. I midten på obelisken er det selvsagt sukkerterter og det blir det nok i år også. En av mine små store gleder i haven er å knaske sukkerter mens jeg vandrer rundt og kikker på smått og stort.

Ellers så er det løk, en rød sort sennepsalat, Ruccola, gulerot,squash,gresskar,hvitløk, urter. Altså litt foreskjellig.
Tomater og agurk holdt hus is drivhuset selvsagt. Skal si jeg fikk til Agurkene i fjor. Kunne spist oss mette på Agurker alene i flere uker en familie på fem. Jeg hadde bare 3 planter men det er da tydeligvis mer enn nok.
Jeg mangler 5 pallekarmer til men da er kjøkkenhaven ferdig. Bildet under sett mot drivhus og kjøkkenhave fra inngangspartiet.

I damhaven ble det "folksomt" i fjor. Lykken var stor når jeg oppdaget en gedigen kladd med froskeegg. De ble selvsagt til frosk og jeg håpte at noen av de valgte å bli boende her. Så smilet ble bredt når jeg så atter igjen liv i dammen noen uker siden.
På sommeren surrer humler bier og øyestikkere rundt dammen. Skjæra og linerla vasker seg, kattene drikker og jeg selv sitter ofte med bena i dammen når det blir for varmt. Jeg kan sitte å stirre lenge. Vann har en fantastisk virkning. Så beroligende og samtidig underholdende. Høres ut som en liten motsetning det men det er jo slik det er.
Fosseestenene måtte vi rette påå lit og vi har fått lagt sten under så ingen damduk viser lengre. Joda det gror til og på dette bildet hadde det nok grodd litt for godt. Jeg ser smørblomstene smile i bakgrunnen der. Når jeg ser de smile slutter jeg å smile. Så jeg hadde en durabelig lukerunde rundt dammen i fjor og det var på tide. :)

Rundt denne vakre Irisene ligger det nå en god dose forhåpentligvis lykkelige froskebabyer. Når de har forlatt oppvekstplassen begynner Irisen å blomstre. Aldri kjedelig i haven. Det er så mye som skjer bare en tar seg tid til å se. :)

Jeg samler Aquilegias (Akeleier) som andre samler enslige sokker. Jeg får aldri nok. Etterhvert har det blitt noen fantastisk flotte planter. Dette er fjorårets krysning. Jeg sådde engang i tiden Alchymistmix fra plant world of Devon, i tillegg har jeg Nora barlow, Black barlow, og en par vanlige rosa og blå fra min mormors have. Resultatene jeg får er fantastiske. De vanlige bestøver jeg ikke de klipper jeg ned, men de andre lar jeg en frøkapsel stå som jeg har polinert fra en annen plante. Det er disse jeg lar så seg selv. Her er fjorårets lykke. En lys blåfiolet alchymist hybrid. Ah!
Den trenger vel et navn vil jeg tro.

Noe annet jeg ikke har kontroll over dog er Geraniumene. Flere av de er så store at de kveler alt som er rundt seg. En par av de når de blomstrer er nesten like høye som meg. Bak denne rakkeren befinner der seg en rosebusk! Jaaaa... Jeg må til å grave å flytte planter så det svir i både biceps og rygg i år.

Det får være nok for i dag. Jeg får vel ta noen slike innlegg før jeg faktisk begynner å blogge fra haveåret 2015. Det er mye som burde vært skrevet inn her for min egen del også. En hageblogg er en uvurderlig kilde til katalogisering, holde oversikt osv. Så jeg bør vel bare hoppe ut i det med begge ben med et stort plask igjen. Jeg er tross alt stillhet fra mine kanter i flere år hagegal må vite. :)

Det har omsider blitt nogenlunde vår i Trøndelag. Normalt begynner jeg i haven når påska kommer, men ikke i år. jeg måtte pinefullt vente i tre uker før det var okey temperaturer ute. Våren har ikke vært stort å skryte av og jeg har på følelsen at hele sommeren blir laber. Håper inderlig jeg tar feil.
I fjor kom vi opp i 35 grader flere dager og temeraturen lå som regel mellom 25 og 35 så å si hele sommeren. Det var varmt .

to år siden begynte jeg å anlegge kjøkkenhaven. Siden huset er bygget på en buksers fra andre verdenskrig, så har jeg en massiv betongflate å forholde meg til. Huset står på den selvsagt likeså drivhuset. Mellom disse to byggene er det godt med plass. Hadde jeg vært rik hadde det vært en "enkel" sak å anlegge basseng der, men været i trøndelag er såpass ustabilt at jeg vet neimen ikke om det hadde vært særlig vits i grunn.

Jeg begynte med å snekre gjerde mellom betongflaten og damhaven. Jeg ville ha mere tydelig romindeling. Flere vegger til klatreplanter og mere ly til damhaven. Siden vinden stort sett kommer fra sør her var det nødvendig da det blåste godt der ute. Jeg snakret og saget i flere dager. Jeg resirkulerte noe matriale vi tok ned i sammenheng med oppussinga av kjøkkenet for tre år siden. Supplerte med litt nytt. Jeg kappet også toppene selvsagt. jeg liker ikke elektriske sager, iverktøy som lager mye lyd generelt sett. Så jeg var mektig stolt når jeg var ferdig med prosjekt gigantisk gjerde. :) Det ble to åpneinger til damhaven. De har jeg plantet Rosa Helenae ved. Den store busken er en Sambucus, altså en hyll som kvitterte med å bli gigantisk etter at den fikk mere ly. :)

Gjerdet binder hus og drivhus sammen og skaper på den måten et tydelig rom. Jeg er veldig fornøyd med resultatet.
Kjøkkenhaven i seg selv er ikke helt som jeg vil ha den enda, men jeg jobber med saken.
Forleden kom både salatfrø og potet i jorda der ute. Artig. :)

Selve dekket skal få en membran og så vil jeg har rund elvegrus oppå det. det vil gi en lun og hyggelig plass. :)

Dette bildet er tatt mot hoverhave fra kjøkkenhaven. Jeg trenger en tydeligere skille mellom her og selv om jeg vil miste noe bed så vurerer jeg å plante en bøkehekk her. Agnbøk høystsannsynlig da den vokser hurtigere enn vanlig bøk, men faktisk kan Thuja fungere godt også. Jeg trenger et tydelig skille og ser helt at den har et rolig utrykk, så derfor er jeg noe skeptisk til Agnbøken, heller faktisk mot Thuja. Bor faktisk i et nabolag hvor det ikke er milevis med Thuja hekk så jeg kommer unna med det. ;) Det handler jo også noe om hvordan Thuja brukes i hvilken setting. Så vi får se. Jeg vet jeg må påå med Thuja en annen plass i haven, mere om det senere dog.

Morsomt med så mange hyggelige kommentarer både her og på fb etter forrige innlegg. :) Takk skal dere ha.

Klem
Lineca

Våren 1962 var siste gang vi hadde så kald vår som vi har hatt i år. Trøsta er at Tulipanene har holdt ekstra lenge. Men den trøsta blir stuselig når man sitter inne og ser striregnet som pøser ned ute.

I dag var det godt vær dog. Vel særlig varmt var det ikke 12 grader kanskje litt mer når sola var fremme men det regnet i det minste ikke.

Så i dag har jeg flyttet større planter. Jeg må nemlig luke voldsomt mye fordi "noen" var lat i fjor.
Så er det mange planter som har blitt presset opp av jorda. Jeg har leirjord på store deler av haven ergo kan plantene komme vel mye opp. Så jeg har til og med flyttet Maidens blush en vakker rose jeg har arvet fra min morfar. En rosa Helenae har blitt plantet. Gleder meg til den dekker buen den står ved. Godt med kukompost i jorda så vokser alt så det suser og mye fortere. Nå ja unntak finnes jo alltids.
Rosen under her trengte bare en stuss. Det er Celestial, en historisk rose som blomster utrolig vakkert, lenge og dufter himmelsk. Har virkelig sansen for denne damen. Ikke særlig vanskelig i det hele tatt, ingen rose PMS. Som jeg sa godt med kukompost og sørg for at podestedet ( en tydelig klump nede verd jordoverflaten i potta) er minst ti cm under jordoverflaten når den er ferdig plantet. Ergo graver jeg hullet dobbelt så stort som jeg tror og minst en halv gangs pottas høyde. Det duger som regel. I leirjord derimot kan planten pushes opp av telehiv, så det blir litt mere tricky, men skikkelig godt hull ja enda større så går det mye bedre med en gang.

På grunn av denne leira mi har jeg mistet 3 roser i år, vel det er liv der, bare feil rose. Snøft! Posestedet har kommet over bakken dermed har den foredlede rosen gått bort og stammen som den var podet på sett sitt snitt til å vokse. Ergo har jeg plutselig villroser der jeg engang hadde feks Winchester cathedral som er en utrolig vakker David Austin rose. David Austin er en roseforedler fra England.

Bildet under er også Celestial, samme busken fra en annen vinkel. Her kan man tydelig se at det lønner seg ikke å ta bilder i sol. Fargen blir utvasket, så de beste dagene å ta bilder av hagen og planten er faktisk når det er overskyet.

Denne rosen heter Nevada. En desidert favoritt. Voksevillig med en bladfarge på den lysere siden. Den er utrolig vakker sammenplantet med gulbladet eller hvitbladet Hosta. Den remonterer så den blomstrer hele sommeren. Meget verdt å pådra seg.

Her ser du bedre bilde av bladverket. Her står den sammen med en gulbroket Hosta. Dette er tatt før den blomstrer. Nå er Nevada en enkel rose, altså ikke fyllt. Disse rosene er ofte undervurderte og man går alt for lett forbi de. Denne er et must å ha. Dufter nydelig, blomstrer fra tidlig Juli, kanskje tidligere også avhening av været helt til frosten kommer. På våren må jeg alltid klippe av knopper som aldri rakk å blomstre før frosten kom i Oktober - November engang.

Også i dagens donter i haven i dag har vært drap over hele linja, Løvetann i bøtter og spann, Blæh! kongslys, Akeleier, Geranium, i en haug på dynga. Gjør vondt å gjøre det men nå var det så overgrodd her at det halve hadde vært nok.

Verste var vel at jeg "drepte" den gode havespaden min. Hulk hulk. Den har vært med trofast i 9 år så jeg skal vel ikke klage. Løvetanna som hjalp til med å drepe den ble ettertrykkelig tråkket ihjel etter oppgraving med ekte trønderske gloser attpåtil. ;)
R.i.p min kjære havespade.

Lineca

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,

ho er for ljos til det.

Då skal vi vandra isaman ute,

|: under dei lauvtunge tre. :|

Då skal vi vandra isaman ute,

der blomar igraset står.

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,

|: som kruser med dogg vårt hår. :|

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen

og grashoppespelet i eng,

men vandra i lag underbleikblå himlen

|: til fuglane lyfter veng. :|

Og kjenna at vi er i slekt med jorda,

med vinden og kvite sky,

og vita at vi skal vera isaman

|: like til morgongry. :|

En have er noe veldig personlig hvis man tar seg tid til å lære seg hva som vokser og gror, hvis man tar seg tid til å kjenne etter hvordan det er å være så heldig å ha en have. Kjenne graset under tærne og sola i fjeset. javist er det godt ; men en have er så mye mer enn det. Det er der mennesket virkelig kan komme i kontakt med oss selv. Virkelig være litt alene. Bare være. Det er der man koser seg med å pusle rundt. Mange sier man jobber i haven, Jeg gjør ikke det. Jeg lever. Jeg kjenner duftene av jorda som anger av liv. Dufter som varer mye lenger en Syrinen som blomstrer en liten stund i tidlig Juni. Jeg kjenner kroppen komme til liv etter en grå vinter. Frisk luft varm luft, få bruke kroppen. Trenger slett ikke betale i dyre dommer på treningssenter og plages med lukten av metall og plastikk, når jeg får samme utbytte i haven mens jeg storkoser meg glemmer sorger og bekymringer. Å ha en have er den beste gladpakken du kan gi deg selv. God helse, godt humør og en verden full av de vakreste sanser, man lever lenge på helt til neste vår.

Å ha en have se det er livet. Et liv som er godt å leve.

Love your garden er et engelsk hageprogram som er så verdt å se, både for gamle og nye have entusiaster.

Både et vakkert syn for øye men også en påminnelse om hvor heldig en er som har en have. Ta vare på den!

Kos deg !

Love your garden

English:

We should not sleep away the summer night,
it is too light for that.
Then we shall wander together in the open
under the trees that are heavy under their leaves

Then we shall wander together in the open
where flowers in the grass are standing
We shall not sleep away the summer night
which with dew our hair does fuss

We shall not sleep away from the smell of hay
and the singing of the grasshoppers in the fields
but wander together under the pale blue sky
till the birds lift their wings

And feel that we are of the same kin as the earth
with the wind and the white clouds,
and know that we shall be together
all the time till dawn

This is a norwegian song that means a lot for norwegians. Out summers are shiort compared to many other places. So we can not afford to sleep away the night while it is summer.

Nor shouldnt we anyone of us. Having a garden is a treasure. it is a treasure for both mind and body.

In a gartden you can be and only be. your sences is on allert bringing you back to what you are, a child of nature. It nuture your minde and give you peace. A garden is a terrific way to excersize to. It is simply magical.

Just above the picture is a link to an english garden program. It is worth watching every single minute of it. It is true ejoyment and makes you reflect on how lucky you are- to have a garden. Take care of it.

And enjoy!

Hvis du trodde jeg hadde glemt bloggen igjen tok du feil. Jeg har sprunget bena av meg ute i haven.
Forrige helg var det 50 års lag for gemalen her og jeg ville ha så mye som mulig i orden. Og siden dette brødhodet her bestemte seg at hun skulle flytte om på hele haven g begynte med det, og så kom på at ops.. fest her jo snart . Så ble det i grunn ehm .. mildt sagt travelt.
Festen ble en suksess og i tre dager har jeg sittet og "kommet" meg. Rimelig utslitt. I dag kom endelig fin været, vel vi vet jo ikke hvor lenge det varer da. Den trønderske overgartneren gjør en elendig jobb.

Når du våkner om morgenen og det første du tenker er fy flate hvor sur jeg er, Ja da er det bare en ting det kan skyldes for min del i alle fall. Været. Makan til kald vår og forsommer har vi ikke hatt på 92 år her. Det sier en god del!

Nuvel tilbake til nåtiden. Jeg har knipsa bilder i hytt og gevær. I dag blir den en knippe sammenplantings bilder. Siden det er ekstremt lenge siden jeg la ut noen.

Astilbe og Hosta. Astilben skjærer mot gult som gjør at det blir ekstra stor kontrast i bladfargen kontra vanlig grønn mot den blå grå Hostaen. Likeså er det to forskjellige bladformer. En meget urolig detaljert (Astilben) og Hostaens store rolige overflate. Resultatet er at plantene fremhever hverandre og ser flotte ut selv utenom blomstringstiden.

Hosta igjen, ganske lik den ovenfor. Her er Hostaen parret med en rognespirea med sirlig fint bladverk. Flott kontrast på bladformen der. På den andre siden står en Akeleie med en frisk grønn farge. Når Akeleiens hvite blomster er borte står Hostaen i blomst ognår den er over så kommer Rognespireaen i blomst. Det er noe som skjer hele tiden. Plant løk under til høsten som blomstrer tidlig så er det noe som skjer helt fra snøen drar til frosten kommer.

Haha enda mer Hosta. ( Til høyre) Denne er også gråblå-grønn. Glauca er botanisk navn for å beskrive at en plante er nettopp i denne fargen.

Her er den sammenplantet med en Japansk lødd ved navn acer shirasawanum . Acer er da botanisk navn for Lønn.
Fargen på bladene er ekstremt gul til å være bladverk. Den lyser opp. Til venstre står da en Einer. I midten en Daglilje. I forkant kan du så vidt se snurten av en bregne.
Bak dette kommer det opp en hekk etterhvert.
Kontrasten mellom bladenes farge og form er så forskjellige som man kan få til i denne sammenplantingen. Bittesmå nåler (Eineren) store flikete blader ( lønna) store flate rolige blader (Hostaen) og lange elegante blader (Dagliljer, samt Bregnen som har sitt helt egneartetede utseende. Stor flikete og for å gjøre det ekstra detaljert så har akkurat denne bregner brunlige "hår". En komposisjon eller sammenplanting som holder seg pen hele sesongen. Dagliljen og Hostaen vil blomstre. For tidlig blomstring, igjen plant løk!

Siden glauca farvet Hosta tydeligvis har kuppet dette blogg innlegget så fortsetter jeg.
Skogskjegg er noe "alle" har. Sett en glauca farvet Hosta under og vips såp har du en fantastisk sammenplanting.

Skogskjeggens grønne bladverker blir nesten gult opp mot Hostaens kalde toner + at kontrasten mellom bladverket på plantene gjør dette til en enkel å få til men veldig effektiv sammenplanting.

Hostaene blomstrer fra juli og utover. Det kan være lang tid å vente på blomstene. Da jukser du på den blomster slik jeg har gjort under her. Allium , prydløk er plantet under. Det er den du ser blomstene av. Når denne begynner å blomstre starter bladverket dens å dø. Det er helt normalt, men ikke særlig pent å se på. Så her er det kamuflert med en Hosta, som for øyeblikket "låner" Allium blomstene. Allium er botanisk navn for Løk, altså spise løk eller prydløk osv.
Sammenplantingen på denne plassen begynte med Krokus i Mars -April, Så perleblomster i sent April, hvorpå tidlig blomstrende Tulipaner tok over etterhvert. Når de var ferdige var det bare å knipse av Tulipanens frøkapsel og brette resten av tulipan planten inn under Hostaen så de fikk trekke næringen tilbake i løken. Tulipaner trenger det for å lagre næring til neste års blomstring.
En meget effektiv beplantning med andre ord. :)

Nå venter det et glass vin på meg. Tenker det skal bli godt med litt sprudlende i glasset etter en god dag i solen.
Hilsen lettere svidd trønder. ;)

Lineca.

Heisann alle sammen.

Long time no see er det vel. Jeg ble søkk vekk i noen år her nå.
Det er nå på tide å begynne å blogge igjen.
Jeg har hatt store omveltninger i livet. Samlivsbrudd. Flyttet fra haven uten å ta med en eneste spire. Flyttet på vinteren så det gikk jo ikke. Drivhuset like så. Det føles ikke helt godt akkurat. 😔
Nå har jeg funnet kjærligheten og har ny have å begynne på.😃

Dette innlegget blir litt om hvor jeg har har vært. Jeg har sett mye vakkert.

Jeg har oppholdt meg på Gran canaria de siste to årene.😊
Dette innlegget blir røft om det. Neste innlegg derimot blir om den nye haven. 😊

Dette er fra vakre Puerto de Mogan. Rolig plass. Orginalt en fiskelandsby. Der har de bygget en egen bydel ved den gamle havnen. Vakker plass. Dyrt å bo å spise og bo der, men flott til dagsutflukter.

Savnet etter haven har vært enormt sterk.
Tapet er en ting, men jeg har bodd på Gran canaria i nesten to år.
Der er det ikke mye grønt. Jeg følte meg som fisk på land for å si det mildt. Det var tøft.
Vakkert ja, men ikke for meg. Jeg trives best i grønske, gjerne litt mosegrodde legger og kvister i håret. 😄 Når leggene er grønne og neglene må skures med stålull da er jeg i mitt rette element.

På Gran canaria er det fire forskjellige klimasoner. Jeg bodde i Puerto rico. Det eneste som er grønt der er hva menneskene har plantet. Vel nesten.
Calima som er sanddis som kommer inn fra Sahara kommer stadig og luften blir fylt med mikroskopisk sand, microorganismer, insekt osv. Dette er selvsagt ikke bra for deg. Det ble noen runder med bronkitt på grunn av dette i løpet av tiden. Det er best å skalke alle luker å holde seg innendørs når det kommer Calima i moderat eller sterk styrke.

Dette er fra 14 februar i fjor.
Husker godt denne Calimaen. Den var stygg. Ja det er solen som er bak der.

Canaria journalens artikkel er mere informativ enn min korte forklaring her om du er interresert i å vite mere.

Selv med Calima så har nok kanariøyene verdens beste klima, og der jeg bodde var nok best av det og. Dog ikke for meg. Jeg er et barn av naturen, ikke en astronaut som trives i gold månelandskap. Trives best der det vokser meg over hodet ikke der. Innhyllet i grønt. Det er halleluja og eufori det.

Jeg har vært på turer sammen med gode venner flere plasser på øya og fått sett. Øya er mye mere enn drinker og strandliv.😊
Jeg har sett mye vakkert natur der. Som jeg skrev det er fire forskjellige klimasoner på den lille øya. Ganske utrolig så liten som øya er. Ergo så veksler øya fra ørken til grønt, i fjellene er det til og med snø på vinteren.
Det blir et lett utvalg av bilder derfra i dag. Jeg kan skrive mange blogginlegg om hva jeg har sett senere.

Fra februar i fjor. Jentetur til Guayadequedalen for å se mandelblomstringen. Det var som å komme til himmelrik for meg. Det hadde regnet en god del på hele øya. Faktisk så hadde selv ørkenen i sør hvor jeg bodde våknet til liv også. Mere om det ved en senere anledning. I dalen var alt irrgrønt. Jeg formelig sank ned på knær og begravde ansikt og hender i grønt frist gress. Det sier en god del. Jentene lo av meg men forsto. 😊

Blomstrende Mandel selvsagt.

Jeg var i botanisk have en par ganger også. Reiser du dit må du bare ta turen. Det er helt fantastisk der. Favoritten var selvsagt dette treet. Dån! 😍

Gartneriet i Mogan var jeg på mange ganger. Det er antageligvis det flotteste gartneriet jeg har vært på. Det skyldes ikke at plantene er eksotiske, men at det er et enormt utvalg og veldig pent og godt stelt der.
At det var surrealistisk å gå rundt der sier seg vel selv. Potteplantene bodde ute. Direkte snålt. Når man er på ferie så er det en eksotisk kuriositet for meg helt surrealistisk. Jeg pådro meg selvsagt en del planter etterhvert. Man hadde da terrasse må vite. 😜

Nå har solen gått ned for siste gang på Gran canaria som fastboende for min del. Det var en opplevelse for livet. Drømmene om å bo i eksotisk klima langt borte fra kulden og mere begrenset planteutvalg er lagt på skrin. Jeg trives best her.

Skjønt å være der i desember, januar og februar hadde slettes ikke vært dumt. 😏

Dette bildet er tatt fra en utsiktsplass ovenfor Maspalomas. Aldri sett på maken.

"Trærne" er Agave blomster på drøye fire meter.

Tenker jeg laget eget innlegg om den nye haven jeg. Dette ble langt nok. Skal skrive det nå . Vet at det hersker betydelig nysgjerrighet rundt om for de som vet jeg har ny have. Vroomen kommer den.

Nos vemos pronto! Sees snart.

Line-Cathrin

Jeg vet mange snart dør av nysgjerrighet her nå. Jeg har vist glimt på facebook av min nye have. Skikkelig dingling av gulerot i grunn. Hehe. 😁

Som jeg skrev i forrige innlegg. Ny mann og ny have.
Jeg har flyttet til vakre Frosta. Trøndelags kjøkkenhave. Her er det utrolig vakkert. Kulturlandskap, eldgammel historikk med gammelt vikingting, Tautra kloster og gravhauger, fredede våtmarksområder. Vakre strender og grønt og frodig så langt øyet kan se.
Sannsynligheten for at du har spist grønnsaker og urter herfra er temmelig stor.

Min kjære som også har antydning til grønne fingre og jeg har vært heldige å leie en gård. Det vil si hovedhuset med tilhørende nærområde rundt. Det vil si mer eller mindre tomme plener.
Når vi var på visning holdt jeg nesten pusten når jeg spurte utleier om jeg kunne plante her ute, og da mener jeg ikke noen få planter sa jeg. Jeg er temmelig hagegal. Ja sa han ikke noe problem.
Helt sikkert svarte jeg og han sa "Jadda! Jeg har googlet deg.😂 Å finne meg på nett og min hagegalskap er ikke vanskelig akkurat. 😅
Mannen hadde meg klar allerede. Min samboer viste han hvem er, da det er bare 2500 innbyggere på denne vakre plassen.

Jeg trodde jeg hadde bare plassen foran og litt til siden for huset. Ved videre samtale over tid med gårdseier hvor jeg la frem tanker og ideer så har jeg atskillig mere. Jeg tenker og håper på å få til på sikt en åpen have her. Frosta promoterer seg i en svært grønn linje selvsagt med sin fantastiske grønnsaksproduksjon. Frosta er en merkevare i seg selv. En åpen have kan brukes ikke bare av hagefolk, men også til undervisning, rekreasjon for eldre, yoga, naturfagtimer. Utrolig mye i grunn. Kun fantasien setter grenser. Hvordan det blir og hvor langt tid det tar å få til det vites jo ikke. Dette er i alle fall ønskene og tankene vi har i dag. Gårdseier liker ideene våre, og alt som er til gode for Frosta er jo til syvende og sist til gode for hvert enkelte menneske også. Enda en ting å dra turister til Frosta for er udelt bra.
Frosta ligger en drøy time kjøring fra Trondheim. Altså utmerket dagstur destinasjon.

Gården ligger på toppen av Fånestangen i vakre nordbygda. Vi har godt med utsikt og det er et steinkast ned til fjæra. Siden min kjære er en ihuga fisker så passer det han utmerket at det er båthavn der nede. Frosta har det beste klimaet rundt Trondheimsfjorden. Nærmere det store hav er det selvsagt enda mildere.
Grovt sett er det sone fire rundt Trondheimsfjorden men på gode plasser kan det være tre. Slik det er her så er vi i le for nordavinden. Det vil si at sonen blir betraktelig forbedret med en gang.😊

Jordsmonnet er leire gjengs over, men ikke blåleire som jeg kjempet med i Malvik. Lett leirejord utenfor stueveggene, med plasser hvor det er tydelig opparbeidet tidligere der det er eller har vært bedd. Siden god jorden er å finne enda og ikke har blitt svelgt av leirjorda under så er det helt supert.

Planer åpenbarer seg for øyeblikket på tegneblokken, i dagdrømmer og nattedrømmer. Hodet er fylt med jord, dufter, farger og klorofyll. Akkurat slik som det skal være. 😁
Okey nå har jeg vel skravlet nok kan jeg tenke meg. Det var bare så herlig å skrive igjen. Jeg har savnet det. Over til bildene.

I går var det en fantastisk solrik dag. Godt og varmt. Tre døgn siden var vi nedgravd i snø. I går så det slik ut. Huset er fra 1814. Det røde er nabohuset.
Og ja det er spor etter spade du ser der. 😉

Dette er skyggesiden av huset. Dagen ble tilbragt i solveggen sammen med en venninne og attpåkatten Xena. Fire timer sollykke og funn av årets første Leirfivel. Det er fantastisk. 😊
Min kjære fortalte meg nå nettopp at det er funnet Blåveis i dag ved barndomshjemmet hans fem minutter herfra.

Dette er utsikten fra inngangsdøren. Vedskjulet er slitent men akk så sjarmerende. Bak huset tenker vi å sette kompostbingene. Bak der står også ripsbusker. De store buskene du ser er Skjærsmin, Syriner og jeg tror en Rosehagtorn, men ikke helt sikker på det. Foran vedskjulet lener et gammelt epletre seg og til høyre for den atter en syrin. Det er selvsagt sol på denne plassen også, bare ikke akkurat når jeg tok bildet.

Siden av huset ligger et stabbur. Her er da også terrassen vår som du ser snurten av under. Området ned mot einehaugene blir også have.

Her ser du sammenhengen mellom byggene.

Terrassen må spyles og beises. Vi har tenkt at en paviljon vil gjøre seg fint der. Uteplass under tak er viktig.

Jeg sa det er vakkert . 😍

Når det gjelder planter. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg måtte flytte fra alle mine planter. det vil si tusenvis av planter. Det skjærer meg i hjertet hvem gang jeg tenker på det.
Jeg må altså begynne på null. Jeg håper det finnes hagevenner der ute som har for mye av ditt eller datt og deler en bit med meg til våren. Blafrer vilt med øyevippene her nå. 😉

Jeg har funnet litt her. Jeg har tusenvis av snøklokker. De tyter opp over alt. Noe jeg er svært glad for selvsagt.
Jeg har funnet to Peoner. Den ene oppdaget jeg i dag faktisk. En Geranium (Tror jeg) Campanula av noe slag. Astrantia tror jeg. En Daglilje, krokus og litt Påskeliljer eventuelt pinseliljer. Så er her også en Brudespireahekk som sårt trenger en klipp. Og en par Spirea ( tror jeg) av ukjent slag. Samt en stakkarslig Bergenia som er nærmest kvalt av Spireahekken.

Det finnes mye einer og villroser i området. Bergknauser like så. De hører naturlig til i et kulturlandskap. Det er det vakreste landskapet jeg vet. Å få bo slik rett ved fjæra og ha slike muligheter er bare helt fantastisk. Jeg håper inderlig vi får til disse planene våre. Å gi litt til bygda er jo bare helt fantastisk.

Og... til syvende og sist ordner alt seg for snille jenter. 😉

Tudelu for nå.

Line- Cathrin

Ein skal ikje sova bort sumarnatta heter det seg i en sang. Jeg sover ikke bort nettene nå heller.
Straks hodet er på puta surrer det planer i hodet. Noen ganger så mye at jeg må stå opp igjen og få skrevet det ned, noen ganger tegne det. Dagene går slik også. Jeg er totalt klorofyllisert. Jeg kan ikke grave særlig akkurat nå på grunn av en betennelse i ene armen. Ideer må ut! Så da havner de på papir og eviglange lister. 😅

Dette er ganske røff tegning. Woodlandet til venstre. Inngangspartihaven til høyre. Sistnevnte har planene blitt endret endret på takket være sengehagingen min. 😋

De bruke "prikkene"er vedkubber. Jeg tenker å bruke de som bedkanter. Der prikkene er små er kanten lav og der de er større er den høyere. Det vil si den bølger seg. Det er en liten kaffekrok under syrinen og en benk i andre enden av haven.. Planen er at man skal ikke kunne se fra benken til kaffeplassen. Selv om dette ikke er et stort område har jeg plass til mye så dette får jeg til. Skribleriene er busker og trær. Eneste som finnes der ute nå er en Syrin og en Skjærsmin. Sistnevnte så skamklipt at jeg får nesten hodepine av å se på den. Den ble plantet for nære en trapp en gang i tiden. Derfor fæl beskjæring.. Den ser ut som en munk , bare omvent. Ikke noe nederst og en flott dusk på toppen. Riktig sexy. 😄

Forleden var vi en tur innom Plantasjen. Der fant vi salg på fjorårets frø. Ikke hadde de gått ut på dato heller, men skulle selges fordi de hadde fått inn nytt. Litt betenkeligheter om det. Makan til waist. Det var ingenting i veien med de frøene. Bruk og kast! Uff.
For meg personlig var det jo helt supert. Både jeg og samboeren sto på hodet nede i store kasser med tusenvis av frøposer av alle slag. Morsomt å holde på når han er like tullete som meg nesten. Det blir bare nesten for like hagegal som jeg er skal godt gjøres å bli. 😂

Det ble med av ymse slag. Kornblomst i tre forskjellige farger. En god del til kjøkkenhaven, Ipomea, blomstererter, Lavendel og diverse snacks.

Ikke at jeg mangler frø akkurat. Mer om det i et eget blogginnlegg tenker jeg. En noe spesiell historie. Da det som skjedde fikk meg til å bli måløs. Det skjer omtrent hvert tiende år. 😄 Det sier en del.

Dette er tatt fra inngangsdøren. Syrinen som er gedigen, og som var bundet opp med et stort tau har fått stell. Gamle døde grener og kryssende grener fjernet og litt generell beskjæring for å heve syrinen mere over bakken da den sopte nedi jorda.

Der du ser en oppgravd stripe tvers over bedet mot veien blir det en armeringsnett gjerde inn mot trappen, med portal over stien. Der skal det vokse Pipeholurt. Det vil si at den portalen må være litt høyere enn hva en egentlig trenger for å gå igjennom. Pipeholurt er kraftig voksende og blir gedigen. Den kan for bli ti meter. Det er også en av grunnene til at jeg har valgt den. Jeg trenger faktisk tre til fire stykk. Ser du på planene igjen så ser du hvor den skal vokse. Den skal også på en lønnegang ved stabburet som jeg skal fortelle mere om senere.

Jorda er bra, men dessverre bare 30 cm dyp. Det vil si at jeg må få tilført jord. Noen på Frosta har kanskje en jordhaug liggende de vil bli kvitt. Hint hint. 😉

Her sett fra motsatt vinkel. Ikke kommet like langt i gravingen på dette bildet da.
Stener er forøvrig helt utmerket å markere bed og stier, siden jeg enda ikke har vannslange og langt tau var også fraværende brukte jeg disse. Man tager hva man haver. Hadde jeg ikke hatt det kunne jeg ha strødd hvetemel da det vises godt også. Skader jo heller ingenting.
Sirkelen er kaffekroken. Bildet er tatt før jeg gikk løs på Syrinen.

Stauder er det ikke stort av ellers. Det er noe dog. Det tyter opp Snøklokker i tusenvis. Det er jeg kjempeglad for. Under syrinen kommer det opp Scilla også. Det er to ørsmå Akeleier under der også. De skal flyttes til mere egnet plass. Du ser snurten av den plassen mellom huset og stabburet. Det er vanlig Aquilegia vulgaris, også kalt bestemorakeleier.
Ved husveggen klin inni muren står det en Peon. Huset er nymalt. Det er mistet et lass maling oppå Peonen. Forsøkte å fjerne det, med det resultat at fingerene ble hvite. Malingen hadde ikke tørket under! Stakkars Peon. 😕 Grunnmuren er noe tilsølt også. Skal prøve å skure av det. Blir så mye penere.
Det er også noe som kan være Duppesoleie, men jeg er slettes ikke sikker. ellers er det tombola i noe som sikkert var et meget flott bedd en gang i tiden.

Pipeholurtgjerdet møte inngangspartiet ved syrinen, den skal da gå bortover til enden av rekkverket, over enda en portal og så kommer en lavere bit med armeringsgjerde igjen som går helt til enden av huset. Den skal bort dit også. Derfor så mange Pipeholurter da dette er ganske mange meter.

På Plantasjen fant jeg også denne lekre Helleborusen ved navn Cinderella. Jeg måtte bare. Så dette er første staudeinnkjøp til haven om en ikke teller med Helleborusen jeg pådro meg til jula. Den er allerede plantet der ute. Hehe. 😌 Om enn på midlertidig plass.

Snøklokker ja. Som jeg sa det tyter opp. Det er så mange slike tuer som dukker opp. Herlig!

Jeg skal sende noen nedover til Nina i Paradiset Hun sender meg stauder hun har for mye av nå. Så jeg har litt å begynne å pusle med. Hurra! Snille damen.
Jeg skal nedover til henne antagelig i April en gang og hente mange planter. Damen har et hjerte av gull. Hun vet hvor vondt det har vært å være uten have.
En reddende hageengel. 😊
Anbefaler virkelig å besøke hennes blogg. Linket ovenfor. Hun har vroomen i orden hun også. Faktisk en par gir mere enn hva jeg har, det sier ikke lite. 😃 Hagen hennes er helt fantastisk.

Jeg håper og krysser fingeren vilt for at det kanskje detter inn planter fra flere hagegale. Litt what goes around comes around håper jeg. 😊

Planer endres også. Det vil de fortsette å gjøre. Woodlandet er ganske så bestemt. Nå jobber jeg med hvilke busker og små trær jeg skal ha der. Litt tak må til en Woodlandshave. Ellers så hadde det jo ikke vært det.
En av planene som har blitt endret er hvor komposten skal være. Jeg hadde opprinnelig tenkt å plassere den ute av syne bak vedskjulet. Den planen ble øyeblikkelig forkastet når jeg fant svart gull bak der.

Jorden er enda svartere enn hva bildet viser. Det må ha vært noen form for avfallshaug bak der, kan ikke skjønne annet. Jeg gikk omtrent i selvspinn når jeg oppdaget. Jublende jorddans. 😅 Det ble ett av mange øyeblikk hvor samboeren oppdaget at dette hodet er riv ruskende gal. Hagegal. 😂

Bak der vokser dessverre Bringebær og kveke. Så det blir en kamp å få opp den jorda. Jeg erstatter den med dårlig jord fra annen plass og flytter denne til plasser hvor det trengs mere jord. Jeg håper jeg må grave helt til Kina for å få opp alt. Hehe.

Jeg må skrive oftere. Det tar litt tid å komme skikkelig i gang med bloggingen da jeg har vært helt ute av "gamet" i fire år. Utrolig! Skulle ikke tro det med tanke på at jeg er ei jabbsaft. Det er det mange som vet, og du har sikkert skjønt det du og nå. 😂

Avslutter med et bilde fra min forrige have. Postive minner skal en bestadig ta vare på sant. 😊

God søndag.

Line-Cathrin.

Hehe måtte bare bruke den overskriften. 😅
Jeg skal derimot faktisk skrive om vår vy. Utsikten vår. Planer om det. I alle fall litt.

En vy med mening.

Det er tråkkspor der hvor jeg har tenkt å ha en vy ale'. Nytt begrep det kanskje, men det passer. Den lille Bjørka er midt i blinken fra terrassen vår. Der jeg står har vi planer om kosesofa og bålpanne. Spiseplassen er rett bak ryggen min. Ergo er det et must med skikkelig vy.

Kombinasjonen av vy og ei som helst vi innkapsle seg i planter, på både gulv, vegg og tak er ikke helt forenelig. Blir noe skitzofrent. 😅

Som dere ser til venstre er det også behov for Vy. Mine små grå har noe å bryne seg på gitt.
Det liker jeg derimot.
Jeg sitter glatt pal i timesvis, ja dagesvis og tegner hage. Hvilket jeg og har gjort.

Dette er solskinnshaven.

Dimensjonene er totalt of the charts her. Pytt med det. Hovedrisset er der.
Vil ikke forklare alt her. Noen overaskelser må jeg jo få ha i bakhånden ikke sant. 😀

Kaller denne delen av haven for solskinnshaven fordi det blir hvitt, og lysere gultoner. For eksempel er denne vakre rosen øverst på ønskelisten til denne haven.

The Pilgrim fra David Austin.

Faktisk så synes jeg den er så fin at ett bilde var ikke nok. Måtehold er oppskrytt. Hører overhodet ikke hjemme i hagen min.

Sikler vilt og hemningsløst! 😍

Trenger seriøst en siklesmekke når jeg kikker på planter. Det er så mye vakkert over alt.
Sukk!

Jeg planlegger hvilke busker og trær jeg vil ha her. De har elendig borrelås, så der må jeg bestemme meg. Ikke alt på et år, bevares! Ehm, skulle så gjerne gjort det, men siden Hamar enda ikke har ringt meg er det ren utopi.

For å navne noen da: Physocarpus, gule, Sambucus, søyle einer, Acer drummoni. Viburnum opulus, Hydrangea Annabelle. Liljer, hostaer, gress osv.

Det vil si det går i gult og hvitt og innslag av fiolett. Det står et lass syriner der, men jeg vet ikke hvilken farve det er på de. Uansett om de er hvite eller lilla, så går det.

Jeg er forøvrig så heldig at de kommer med et lass rotskudd.
Det blir moro. Ugh! Not!

I midlertidig, tilbake til denne vyen min. Denne trenger slettes ikke designes, kommer automatisk i grønt eller grått avhenging av årstid. Enkelte årstider antagelig svært forsinket. Årstidene kommer neppe før tiden. Eneste som kan vites er at de kommer og går i grønt og grått.

Akkurat nå er det nummeret før avgang, men ingen er helt sikker på når det går. Eneste som vites for sikkert er at det er ingen buss erstatning.

😜

Inne på arbeidsrommet mitt, som egentlig huser staffeli og maling regjerer en annen gjeng for øyeblikket.

Pakke i posten fra Nina i paradiset.
8 mars. Nypottet. De må stå der nede for øyeblikket.

I dag:

Her går det med lynets hastighet kan vi vel konkludere. Lyntogplanter. Det er litt av en vy og en vy med mening. 😁

Tudelu så lenge.!

Jeg har aldri hatt woodlandhave. På norsk blir det vel skoghave eller skogbunnshave.

Mose, bregner, sjeldne stauder, flott bladverk, grønt bladverk, dansende blondeskygge. Sukk! 😍

Har vært på pinterest igjen og herjet. Sikler og drømmer så ille der inne at det er nummeret før tårene triller og genseren må skiftes.
Hagegal jeg? Hah! 😁
Jeg har veldig mange ønskeplanter som passer best i en slik have.

Ikke alt trenger å koste fletta heller. Jeg er så heldig at jeg har avtale om sanking av diverse hos en kompis her. Det er jo lov til å sanke i norsk skog, men med måtehold. Jeg sikret meg bare. 😊

Mose er et must! mellom planter, på stener, krukker eller grener.

Bregner likeså. I jorden eller på stubber og grener. I hver minste lille krok. Nesten.

Smellfine sammen med planter med rolig bladverk og konstrasterende fave. Rålekkert!

Kanskje en er så heldig å finne en slik gren med fiks ferdig mose og bregne på også. Utgjør gedigen forskjell på hvor fort en have ser moden ut. Litt utydelig dette bildet , men det viste poenget så godt så da fikk det bli med likevel.

Altså... 😍

Så kan en slenge inn litt som tydelig er skapt av menneskehender om det er havedekor eller klippet. Kontrasten blir så spennende.

Siste bildet her er fra The Stumpery i Highgrove gardens. Prince Charles sin have i England. Faktastisk vakker have. Verdt en titt innom bloggen der.

Highgrove gardens

Tudelu, enn så lenge!

Line-Cathrin

Hm......

😍

Pteridophyllum racemosum

😍

Hosta 'Devon Green'

😍

Achlys triphylla

😍

Podophyllum pleianthum

Ehm... Dette var sånn cirka 1 prosent av ønskelisten min.

De skal jeg ha tak i. Om jeg så må selge meg selv nesten. Er veldig flink til å bake eplekake!

Sånn litt mere seriøst. Disse har jeg planer om å ha i Woodlandhaven.

Woodland inspirasjons tavlen min på Pinterest finner du her.

Velbekomme og tudelu for denne gang.

Line. Cathrin

Okey. Så sitter jeg har da igjen og sikler.
Dette er gammel sikling gjenopptatt på nytt.
Resirkulering er viktig. Resirkulert sikling er siste nytt. 😏

En slik sikling som aldri ble noe av men som troner øverst på ønskelista mi.

Acer drummondii!

The pride of Solskinnhaven er planen. Som demper litt vind. Det uler godt rundt husnåvene her når det først setter i gang. Ikke fult så ille som bysno, men ikke langt unna.
Så vindemping er høyt oppe. Da er denne lekre saken første prioritet. Har perfekt plass til den.

I mitt lille hode ser jeg jo dette for meg når jeg legger planer.

Saken er at selv om Lønn er rimelig hurtigvoksende er ikke denne i rattata familien. Det går saktere.

Mitt lille tre vil nok være lille i mange år fremover. Sakte men sikkert legge på seg.

Hvilket tre som i realiteten vil stå på plassen er dette. Atkillig nærmere sannheten tenker jeg.

I beste fall kan jeg finne en slik størrelse.

Men det var den telefonen fra Hamar da....

Fakta:

Norsk navn:

Spisslønn 'Drummondii'

Herdighet: H5

Latinsk navn:

Acer platanoides 'Drummondii'

Blomsterfarge:

Gulgrønn, blomstringstid mai.

Bladverk:

Gulgrønt med hvit bladkant

Middels stort tre med brei pyramideforma vekst. 5-7 lappa blad med mørkt grøn grunnfarge og kremkvit bladkant.

God vårblomstring og får flotte høstfarger. Passer godt i parker, veianlegg, tun, naturområder og lè. Nøysom, men trives på varm plass med lett jord.

Ergo er det perfekt for plassen jeg har tenkt det skal okkupere. Delvis skygge står det og, men med alle bygningene rundt samt solens gang byr ikke det på noen problemer. Tenker det vil pryde tunet flott. Det står rester av et dødt epletre der det skal stå. Sørgelig liten kvast.

For omlag 4 uker siden sendte Nina meg et lass planter. Hun må få unna, da det er mer enn overfylt sier hun. Så i påvente av at jeg skal komme ned til henne og hente overskuddet sendte hun meg pusleplanter. Noe å pusle med mens jeg venter på våren.
De siste to ukene har jeg vært på Gran canaria. Varmt og godt. Allerede før vi dro hadde plantene skutt fart og så det holdt.
De må stå på malerommet mitt på grunn av Xena kattaklore. Det siste navnet ga feriepasseren henne da hun er noe småvill
Ergo må hun holdes langt unna plantene.
Like etter at jeg hadde fått de, og akkurat rukket og potte de opp fant jeg Darmera peltata roten midt på stuegulvet.... 😶

I går kom vi hjem i tett snødriv. Jeg var spent på hvordan såplantene og minihaven på malerommet så ut.
Vannehjelpen har gjort et flott arbeide. Tusen takk Grete!
Mine pusleplanter ser nå ut som en botanisk have. 😅

Jeg ble stående å gape litt for å si det mildt.
Snakk om å være klar for vår. 😅
Pulmonaria 'Sissinghurst white' Blomstret allerede før vi dro.
Dere aner ikke hvor liflig dette er for mine øyne.
Jeg vet set bvlir litt styr med overgangen mellom inne og ute for disse nå, de vil trenge ekstra beskyttelse en liten stund. Pytt så det får være. Dette gjør meg jublende glad å se.
Palmer og Bouganvillea, evig sol og konstant varme er såvist fint, men til syvende og siste takke meg til norske somre med grønt over alt. 💚

Våren er kommet for fullt her på Frosta. Fuglene kvitrer. Det er rene kakafonien ute. Alt fra grønnspett, måker, spurv, meiser, rødstrupe, gås, kråker og skjære pluss mange flere.
Solen skinner, og de tidlige løkene som Scilla, krokus og snøklokker blomstrer. Sistnevnte er nesten ferdig blomstret. Blåveisen har holdt på en stund og nå er hvitveisen i gang også. 😊

Ugresset tyter også frem selvsagt. Det er nesten ikke Skvallerkål her heldigvis, men det finnes tuer av Brennehette som venter på den sikre død. 😉

Det har blitt jobbet non stop i snart to uker. Det vises!

Det er veldig mye plen å ta opp for å få anlagt bed. Siden jeg sliter med betennelse i arm og generell
-hageløs i tre år form-, samt at samboeren har en dårlig skulder fikk vi hjelp forleden til å ta opp ved inngangspartiet. Det er jeg så glad for. Det er lettere å riste jord av ferdig oppgravd torv enn å stikke den med spade, så løfte og så riste den. Så nå er vi i gang med å legge jord tilbake der vi tok den opp. Samt at stien inn til inngangsdøra er nesten ferdig.
Det var bra kaos når det sto på. Det er litt skummelt på en måte med en stor traktor, men vi fikk det gjort. 😊

Selvsagt kom det berg opp i dagen ved plattingen. Der hvor det skal være et lite armeringgjerde med Clematis med mere på. Så nå vrir hjernecellene seg i å finne løsninger.
Nærmest kamera ved plattingen dukket det altså opp et stort område berg. Snøft! 😛

Ved plattingen er det et forhøyet område. Hekken er en Brudespirea. Det blir bedd ved den. Så en sti og så bed ved muren. Jeg har såvidt begynt der. Det blir hakket bredere enn på bildet.

På enden av hekken blir det en rosebue, men det er stort berg opp i dagen rett ved der. Du ser snurten av det, så løsning på hvordan feste det må jeg finne ut av. Ingen sorger på forskudd dog. Det kan være dyp lomme jord der, og da er det ikke noe problem. Vi har begynt å flekke av berget også.

Jeg har til og med begynt å plante. Hurra! 🎉
Bergeniaen var her fra før. Den bodde stakkarslig inne i Brudespireahekken. Det er en del mer av den enn hva jeg satte der. Skal spre den litt ut over hele haven.
Bergenia er en skjønn arveplante. Med arveplante mener jeg at den har gått fra hånd til hånd i mange år. Norsk hagehistorie.
Planten siden av har samme lange historie også. Småhjerte Det har jeg vært og tjuvet i min svigerfars hage. 😅

Disse må nok flyttes etterhvert. Akkurat der skal det stå en rose og noe klatrende.

Merkelappen til hører liljen Soft Music. Nydelig rosa dobbelt blomstende lilje jeg har kjøpt fra Syverud gaard. De har så mye fint. Super service også. Stikk innom og sjekk både det som kan plantes ut og hagedekoren. Helt fantastisk dekor. 😍

Dette var bittelitt av alt som foregår her ute nå. Jeg jobber over hele haven. Veldig kaotisk mens det foregår men så blir ting plutselig ferdig på nesten samme tid og da blir det så fint. Det er akkurat som når man skal rydde. Alt ut av skap og skuffer, så legge tilbake der det skal være, og kaste rammel og skrammel. Sånn cirka som når man rengjør et barn eller tenåringsrom. 😉
Man må rote først for at det skal bli bra.
Dette holder seg pent atskillig lengre en avkommenes rom da. 😉
Oppdatering om andre prosjekter kommer for seg selv. Jeg blir sittende og skrive til neste år nesten om jeg skal skrive om alt i et jafs. Det går jo ikke. Jeg skal ut og grave og plante. Weeeee! 😁

God påske og tudelu for nå! 🐓

Hjertet hopper med glede over flere slag når en ser Gullstjernene slå ut sine vakre liljelignende små soler. De er aldeles nydelige synes jeg. Javisst sprer de seg veldig, men hva gjør vel det. Like plutselig som de kom er de borte igjen og forstyrrer hverken Hosta eller bregner.

I woodlandet er det en stor bestand som stråler nå.

Akkurat nå er de nesten det eneste som blomstrer der ute. Snøklokker i mengder finnes, men der sier det da og stopp.

Det som er veldig livlig der ute for øyeblikket er Jordrottiensis linecae. 😉

Jeg graver, jeg lemper jord, torvblokker, stabler murer, luker, planter osv. Ikke uvanlig dag for meg for øyeblikket er at jeg går ut i ti tiden og kommer inn igjen mørkebrun som nettopp ei jordrotte i halv ni tiden på kvelden. Kun stoppet av fast og flytende føde inn i mellom.

Det blir det bed av.

Dette er da woodlandet i dag. Det er mye bed som er kommet på plass her nå- Mye mere blir det.

Sirkelen mellom stubben og Syrinen ved inngangsdøren er kaffeplassen. Den skal leveleres. Det blir kaffeplassen. Bedet hvor stubben ligger blir enda høyere. Jeg tror det kan skjønnes ut fra bildene nå hva som er bed og sti nå.

Her sett fra motsatt side. Ovalen med plen her forblir plen Så går (gress)stien forbi kaffeplassen og inn mot inngangspartistien. Hvilket vi og er ferdig med å lage forresten. Jeg glemte å ta bilde av stien.

Rett foran er det plantet pilegrener. Rett i jorda uten røtter. Hold de godt vannet så slår de fort rot.

Det er en nydelig farge på barken. Jeg vet ikke hvilken type pil dette er da det er tatt fra et stort piletre nede i Småland på Frosta. Det finner jeg nok ut av. Det blir fort et tuntre av dette. 😊

Denne lille bedsnippen er det eneste som er ferdig tilplantet i woodlandet. Astilboides tabularis. Epimedium niveum, eller youngianum, husker ikke i farta. hvite blomster, samt Pulmonaria Mrs. Moon. Jeg har også flyttet noen gullstjerner dit. Det ser ikke all verden ut nå, men det endrer seg jo fort.

I dag slo Hagtornen ut. Den vokser på den rareste plass. Hvordan det helt har godt for seg skjønner ikke jeg. Det står et stort gammelt plommetre ved vedskjulet. Den står så tett i plommetreet at det ser ut som det vokser ut av stammen på treet. Eneste logiske tanke jeg kan tenke meg er at den kom som gratispasasjer med en fugl en gang i tiden. Den er enkelt blomstrende. Altså ikke en Rosehagtorn. Men du og du så nydelig. Tusenvis av små knopper. Liflig syn for en blomsterhungrig sjel det. 😊

Mens jeg holdt på med min lille tete a tete med Hagtornen tror jeg en annen frøken ble sjalu. For linselus det skulle hun på død og liv være. Jeg ble villig med på leken. 😍

Båndene med sneglehus er noe jeg har "snekret" sammen. Litt hagepynt må til. 😊

.....................................

Så!

Vi har i tillegg til å jobbe på woodlandet, solskinnshaven, haven ved terrassen i dag begynt på kjøkkenhaven. Galskapen lenge leve sier jeg bare. Hjelpes! 😐 Mye på en gang det.

Så nå har vi tre store jordhauger liggende. En fra inngangspartiet når vi fikk hjelp med å få opp torva derfra for en uke siden. Trodde det var lengre siden siden haugen er redusert til tretti prosent av hva den var. Vroom i farta ja. 😏

I går fikk vi levert to lass jord. En jordtype til å ha i bunn og så fin toppjord til kjøkkenhaven.

Jeg sto vel og hoppet som en liten unge som får lov til å hoppe i verdens største ballbingen omtrent tror jeg når jorden ankom.

Jordhaugen nærmest er da restene av det vi fikk gravd opp med traktor. Så kommer bunnjorda og til slutt toppjorda. Kjøkkenhaven skal ligge der de to siste haugene ligger.

Jeg har bestandig hatt dårlig hagejord. I første hagen var det sandjord. Som smør å grave i, men ellers så rant jo både næring og fukt unna i en fei. I hage nummer to var det enten blåleire eller hardpakka grus.

Så nå har jeg vært temmelig overlykkelig. Det er så fin jord her. Spesielt rundt vedskjulet. Det er det svart gull. Så i dag kikket jeg nærmere på bunnjordhaugen.....

Den er full av Kvekerøtter. 😓 Så i dag har jeg hentet en trillebår og tippet den. Så ned på kne og luke ut faenskapet. Så repeterte jeg dette x antall ganger. Jeg har fått lagt cirkum 1 x 7 meter bunnjord i løpet av dagen. Det er vel sneglete for meg altså. Det hjalp betraktelig på humøret å skravle i telefonen med Nina i paradiset om alskens, men mest om hage mens jeg holdt på.

Så snakket vi sammen og grov på hvert vårt hold i landet. Begge to så fornøyde. 😁

Åh den kveka skal da få tynt seg. :)

Jeg tok opp en ørliten filmsnutt før jeg startet opp i morges. Her ser dere enda et prosjekt jeg ikke har nevnt med et pip enda.

Det "mases" i det vide og det brede over det ganske land om oftere oppdateringer. Jeg forsøker så godt jeg kan. Jeg må jo gjøre noe for å ha noe å oppdatere dere. 😂 Det blir det blir.

Det er mere jeg kunne ha fortalt også, men nå synes jeg denne bloggposten er mer enn lang nok.

I morgen blir det oppgraving av Snøklokker pluss Gullstjerner til Nina i Paradiset. På Fredag kjører vi ned til henne. Jeg skal vist få overskuddplanter. Det gleder jeg meg så mye til. Det er flott vær både her og der, og en tur til verdens beste Nina sier jeg aldri nei takk til uansett årsak til turen.

Jeg må plante en par busker og vanne godt over det jeg har allerede plantet også. ( Nei dere får ikke se det enda!) Det er veldig varmt her, og det blåser litt så små planter tørker fort ut om de ikke får det akkurat som de vil.

Enn så lenge. Tudelu!

Line-Cathrin

Nå er det alt for lenge siden jeg skrev. Vi har hatt det veldig travelt. Nesten to uker siden kjørte vi ned til Molde, nærmere bestemt til paradiset på Nesjestranda. Min gode venninne Nina i paradiset skulle tynne ut i haven. det hadde blitt alt for fullt. Jeg som hadde nada planter ble beæret med tynningen. 😀

For en lykke. Fra å være totalt klorofyllisert ekstremt hagegal til å gå til en tilværelse uten planter og hage har ikke vært noe særlig. Nå livnar det i lundar bokstavelig talt.
Det er også alltid moro og komme til Nina. Hagen er fantastisk flott samt at damen selv er sprudlende og har et hjerte av gull.

Det var vår og sommer samtidig. Herlig!
Jeg måtte jo ta noen bilder fra paradiset kan skjønne.

De flotte kulene i forkant der siklet jeg veldig på. Nina har faktisk tatt inn en del råstilig, og da mener jeg skikkelig råstilig pynt og krukker til haven. Slikt en ikke får kjøpt over alt. Anbefaler virkelig å ta en titt innom og sjekke hageartiklene. Så mye fint. Jeg trengte seriøst en siklesmekke.
Her kan du sikle. 😊

Hun har også masse planter til salg. Ikke bare overskudd fra egen have, men hun har importert planter. Igjen slikt du garantert ikke får på vanlige hage sentere her til lands. Knappest de mere innholdrike senterne. Du når Nina lett via hennes butikkside på facebook Eller du kan kontakte henne via butikkens nettside selvfølgelig. Jeg har selv handlet planter. Det var så mye jeg ville ha. Når jeg fikk plantene ble noen sendt med posten fordi hun mente jeg trengte akkutt påfyll. Skulle ikke gå å vente slik når jeg hadde vært uten planter så lenge. Plantene jeg fikk var så pent pakket at det var ikke en skramme på de. Det skal godt gjøres det. Jeg har bestilt planter før og fått levert via post. Uten skrammer har de slettes ikke vært. Plantene var store kraftige og veldig friske også. Anbefales!
Her er noen jeg hentet.

Hvorfor skriver jeg så mye om dette nå? Jadda jeg reklamerer for Nina her nå. Jeg synes virkelig hun fortjener det. Makan til stort hjerte og giverglede har jeg ikke vært borte i. Det gjelder heller ikke bare hageplanter. Der kommer det rett fra hjerterota. Vi har kjent hverandre siden vi gikk på folkehøgskole sammen i den nusselige alder av 17.
Så jeg kjenner henne veldig godt.
Hun har kjent mye på min mangel på hage og planter. Siden det ikke er noen vanlig hage jeg anlegger nå.( Mere om det siden.) Så ville hun hjelpe meg. Så dermed ble det uttynning på meg.
Jeg har ikke bare litt jobb foran meg for å si det mildt. 😅
De hagegale kan å stable planter inn i biler. Jeg var godt forberedt. Slike grønnsakskasser er gull verdt. Jeg hadde med en del av de. Når vi pakket ned plantene jeg skulle ha med meg, la vi først avispapir i bunn, så et jordlag som plantene ble satt i. Så nå holder de seg uten at jeg må springe en uke konstant uten søvn for å plante de ut. 😊
En Volkswagen caddy ble full. Jeg fikk ikke lov til å stable mere da samboeren insisterte på at han måtte ha sikt bakover. Snøft! Noe så unødvendig altså. 😅

Noen ganger blir man i grunn ganske så måløs.

jeg fikk også noen veldig store fullvoksne planter. Og det ikke bare av Nina, men av flere damer. Randi og Hilde. Tusen tusen takk. Jeg mangler stadig ord. Takk holder liksom ikke.

Her ser dere hvor tett plantene står i kassene.

Det er så mange sorter og sikkert mange hundre planter fra smått til stort. Stiklinger av bukser og trær til og med.
Det beste av alt er å tenke på at det finnes slike gode hjerter i en ellers så tøff verden som vi lever i. De hagegale er gjerne slik. De deler så gjerne av eget overskudd. Slik sprer hagegalskapen seg. En syssel og livsstil som er så bra for både psykisk og fysisk helse. det er god helse i hvert klorofyll.

Så er det da min kjære samboer oppi alt dette. Grønne fingre har han, men slik hagegalskap som jeg har hadde han vel knapt nok hørt om tror jeg. Han hjalp til å grave opp planter og styrte og stelte. Holdt ut hageskravling av flere damer i tre forskjellige haver.
Han er aktiv i utviklingen av haven her og dens planer. Jeg er ikke alene om dette. Han har tatt alt dette nye på strak arm. Han fortjener virkelig ros også. 💖😊💚

Siden vi kom hjem har alt gått slag i slag her. Bortsett fra noen dager hvor vi holdt på fryse på oss koldbrann. tempen sankt utrolige 15 grader. Fysj!
Jeg har fått plantet ut omlag 60 planter på midlertidige steder. Samtidig holder vi på å lage kjøkkenhave. Vi har en god del planter på vent der og. Vi fikk til og med settehvitløk av Randi og hennes mann. Fantastisk! Randis Instagram
Masse flotte planter av Hilde også. Hildes instagram

Nå tenker jeg det er på tide å avrunde dette blogginnlegget.

Det er neimen ikke lett å beskrive hva en føler etter slik kjærlighet og omtanke. Ikke enkelt å si takk nok. Jeg skal dele hagegleden videre det lover jeg.

Tudelu enn så lenge.

Line-Cathrin

Jeg har kommet så langt i haven nå at jeg har begynt å lage sammenplantinger. Det føles så godt. Det er virkelig noe jeg brenner for. Jeg fikk jo veldig mange stauder når jeg var i Moldetraktene. Det tar tid å finne plass til de. Ikke bare fordi jeg vil lage sammenplantinger, men fordi de skal i riktig hagerom ut fra farge, solforhold og jordforhold til vil ha. Riktig plante på rett sted.

Jeg må jo grave på plen for å få de i jorda. Jeg har vel fått opp omlag hundre kvadratmeter nå. det begynner å bli litt det, men som sagt plantene vil ha rett sted å bo på.

Jeg trenger litt inspirasjon til jobbingen. jeg ser på bilder av tidligere sammenplantinger jeg har gjort. Noen vil jeg definitivt replisere. Jeg må dog ta hensyn til de jordforholdene jeg nå ha. I Hommelvik hagen hadde jeg siltjord. På Malvik leirejord eller grusjord.

Nå har jeg vanlig hagejord, om noe kan kalles det. Jeg har og svart rikt ferdig kompostert jord.

På dette bildet står Martagonliljen 'Lillith sammen med Revebjelle og Papaver somniferum, opiumsvalmue.

denne fargekombinasjonen er favoritten min i tillegg til hvitt, blekgult og lime sammen.

Jeg liker og veldig godt det som går i glauca.
Glauca betyr grålig, blålig bladfarge.
Så lenge plantene er svært forskjellige vil de fremheve hverandre og ikke ta oppmerksomhet fra hverandre. På bildet er det Festuca glauca og Lamium samt en liten en som jeg ikke husker navnet på i farten. Noe a la Sedum, Kanskje det er en Sedum og.
...

Rødt og glauca er jo veldig flott sammen. De sølvfarvede detaljene i Heaucheraen plukker opp sølvfarven på Artemisiaen.. Lekkert!

Litt varierte grønntoner gjør seg og sammen. Her har de selskap av Pulmonariaen 'Majeste'. Defintivt favoritten min blandt Pulmonariaene. Jeg mangler den enda så om noen har en rotbit og avse til meg hadde jeg blitt hoppende glad. 😀
Ellers på bildet er det forskjellige grønne i litt varierende grønnfarve. De er dog alle forskjellige i bladfarven. store rolige hjerteformede blader i form av en Brunnera. Litt glauca tone på Akeleien med tredelt flikete bladverk. Spist hjerteformet på Campanulaen og sterkt fliket på bregnen samt veldig fint,lyst og smått bladverk, nesten som små skyer på lerkesporen. Det som er så kjekt med sammenplantinger basert på bladfarver og bladformer er at selv om plantene ikke er i blomst er de spennende og skaper interesse likevel. Blomstene har tross alt en begrenset tid. Bladverk er flott hele sommeren.

Ser man nøye på plantene så finnes det utrolig mange med flotte detaljer. Her er en helt vanlig strutsevinge.

Smått og stort er flott sammen. Her er effekten fremhevet veldig. Helt mørkt bladverk og stor kontrast til det lyse gule. Nydelig hele sesongen.

Litt pynt kan gjøre samme nytten.

Det nærmer seg å vise frem haven nå. Jeg har kommet langt på vei på det som skal gjøres i år nå. Litt gjenstår selvsagt. Jeg skal da ha noe å gjøre igjennom hele sommeren. 😃

Vroomen har virkelig slått til. det vil si det ekstra giret jeg har. Når jeg jobber så går det virkelig unna.

I disse dager er det flott å flytte planter og lage sammenplantinger. Noen er det for sent for. Høye stauder som Delphinium (Ridderspore) og lignende bør få stå til du klipper de ned nå. De vil bare sige sammen nå.

Så ventetiden på "the big reveal" er snart over.

Vi sees!

Lineca

(Line- Cathrin)

I går kom sommeren til Trøndelag. Takk og lov for det. Mai temmelig så som så. De siste to ukene har det blitt bare en par timer her og der ute i haven. Med tilhørende forfrosne ører og neglebitt. Da går det for sent etter min mening. Jeg blir utålmodig og tramper rundt inne og glaner ut vinduet og skuler stygt på skyene.
Jeg skal dog ikke klage, selv om vi har mistet noen uker effektiv jobbing.
Jeg ruslet rundt i haven i dag og grublet. Det gikk opp for meg at siden vi begynt tidlig i April så har vi anlagt en have på ett mål.
Jeg er kjent for å ha vroom i rompa å få ting gjort. Slik er og samboeren min. Så det er tospann vroom uti der. Klart det går unna. Det er godt og vel over 100 kvadratmeter bed anlagt. Alle er ikke riktig helt ferdige. Jeg har og drevet punktbeplanting. Altså jeg har visst hvor en busk skulle stå, men bedet manglet. Ergo gravde jeg hull. I et av beddene mine gjenstår en liten dært plen midt i. 😅 Jeg stakk opp biten i dag, skal fjernes i morgen.

Bildet under er fra Solskinnshaven. Der blomstrer nå syrinene for fullt. Både hvit og lilla. Duften er berusende.
Like ved står en Mispel og blomstrer med sine uanselige blomster. Det er den som humler og bier elsker syrinene overser de. Det summer rundt ørene våre når vi sitter der.
En kan ikke tenke annet enn -Lykke!- 😍
På bildet ser du og den ene skjærsminen i haven. Den står med bristeferdige knopper, så innen syrinene er avblomstret så har nok den satt i gang. Gleder meg vilt til den fantastiske duften.
#Norsk" Skjærsmin er ikke det samme som Jasmin. Sistnevnte er ikke videre overbegeistret for minusgradeene i Norge.

Stien leder til en potte som det skal komme noe fint i. Hva vites ikke enda. Det er siktlinje mellom buskene fra sitteplassen like ved. Jeg trenger og tilgang til dammen som kommer i forkant her bak der. Så da ble løsningen en enkel liten sti i skifer. To fluer i en smekk med andre ord. Det er skygge og ekstremt tørt der, så det krever sin plante å bo der.
Synes det er litt herlig mystisk. 😍

Ett oversiktsbilde. Tom plen til høyre blir til dam snart. Sitteplassen kan skues så vidt det er helt til høyre. Da blir ideen om sti og siktlinje enkel og forstå.
Jeg har planter klar til rundt dammen , men enn så lenge står de i kasser og venter. De begynner å bli utålmodige nå, akkurat som meg. Så det gjelder å få spaden i jorda snart.

Det skal lukes godt inne i syrinene. Det vokser hummer og kanari der inne, men heldigvis så har jeg ikke oppdaget noe alvorlig ugress. Det er dog veldigt mye Liljekonvall i området rundt her, så jeg har tenkt å la de dekke der, Da blir det minimalt med luking , nesten bare å begrense den.
Det er litt gravd til venstre bildet. Der står nå en Clematis 'Paul Farges'. Siden syrinene er bare nedentil vil jeg gjerne dekke til. Vi bor på en gård med utstyr lagret, så da vil Clematisen klatre i syrinene og skjerme for det. Vakkert og praktisk i ett. Hvis du aldri har forsøkt deg på Clematis før så anbefaler jeg den. Den blir dog veldig stor. Seks til åtte meter fort. Så du må ha rikelig plass til den.

Litt er kommet i jorden. Her står det Hosta, Saxifraga, Viol, Påskeliljer 'tete a tete', Daglilje, Akeleie, Epimedum , Prestekrage, og Tinnved. Epimedumen skal få flytte til stien. I forkant så jeg likevel ser den ved dammen. Den tåler nemlig veldig mye tørke.

Er den ikke nydelig da. Sukk! 😍
Den kjøpte jeg av Ninas staudeimport Hun har så mye lekkert. Veldig mye du vil ha vanskelig for å finne her til lands. Alt fra Bregner til Hosta, nydelig hvit solhatt, Epimedum, Hun har mye flott.
Denne heter Epimedum youngianum 'Niveum'

Det gleder meg så mye å se at det vokser og gror rundt meg igjen. I'm alive! Det gir slik livsglede.
Under her ser du Saxifraga x urbium 'variegata'. Den er det mange som har. Typisk vandreplante har den blitt. Trives godt der det er tørt.
Den store med blomster som ligner prestekrage er Kamomille. Den var her. Det vil si de var her. Veldig mange av de rundt omrkring, overalt. Siden jeg viste hvor utrolig vakre de er når de får litt eksta godt å bo i. så plantet jeg noen. Bladverket er utrolig flott. Så er den jo også veldig nyttig Urtekilden har en fin artikkel om Kamomille. 😊

Jeg satte små fioler i våres. Det var stas å kjøpe seg det for første gang på x antall år. Samboeren bannes bare han ser de, fordi de sprer seg slik. Ja de gjør det. Vel og merke om en lar frøstandene sitte på. Jeg kniper mine. Man må jo bare bli glad når man ser disse.
Det er rom for alt i min have. Det helt spesielle, det vanlige, det ville og det selvsådde. Sistnevte kontrolleres så best jeg kan.

Siktlinjestien. Er den ikke magisk.
Jeg må innrømme jeg grugleder meg til å grave dammen. Vi vet nemlig at under torva skuler det seg en haug med skiferstein i tusen små biter Vi brukte lang tid på å grave ut til sitteplassen like ved. Regner med det blir samme nå. Kanskje litt midre skifer da det er lengre ute fra vedskjulet. Det ble dumpet en masse skifer der en gang i tiden.
Vi har en del annet å gjøre ferdig. Så tenker jeg at jeg filmer en omvisningstur i haven. Hadde det ikke vært for overgartneren så hadde vi nok gjort det for lengst. Været er dessverre ikke noe vits i å protestere med -skal bare- og -må gjøre- og -Så kan det regne.- 😏

Syrinene har blomstet i to uker. Til stor glede for oss. I solskinnshaven danner syrinene nemlig taket over sitteplassen. Helt magisk. Den siste vindfulingen som gikk over oss for en par dager siden fikk de lilla til å begynne å blekne.

De hvite har ikke enset været et grann. Nydelige. 😊
Det røde værbitte huset er vedskjulet. På døren har jeg hengt ett hjerte fra Syverud gaard De er store på hagedekor spesielt. Skikkelig i tiden også. Det er resirkulert alt sammen. Alt fra råtøffe hegrer i stor skala til søte sommerfugler, ender, store blomster i rust. Om en and i hagen høres harry ut så trust me det er det ikke. De er råtøffe!
Hjertet er i resirkulert teak og vil gråne vakkert med årene. Enn så lenge gleder jeg meg over at folk tror vi har utedo. 😅 Der inne skjuler det seg ved, hageutstyr og gjødsel. Sistnevnte ikke fra utedoet. 😅

Nå er det jammen meg på tide å slutte å skravle her. Når jeg først blogger så blir det aldri gjort i en fei. Da er det plutselig så mye å fortelle. Jeg kunne nok holdt på og skrevet helt til morgenkvisten, men nå får det jaggu være nok.
Tudelu så lenge.

Lineca
Line-Cathrin

Det er seriøst lenge siden jeg oppdaterte sist nå. I går kom solen tilbake til Trøndelag. Sist sett den 16 Juni. Det sier litt om hvor mye elendig vær vi har hatt. Ergo har jeg ikke fått gjort så mye ute i haven heller. Kroppen krangler når det er kaldt også. Man har da kommet i reperasjonsalder må vite. 😒😅

Bildet over her tok jeg den 6 Juni.
Det du ser er inngangspartiet med sin pastellhave og woodlandet. Sistnevnte har det skjedd en del med. Jeg har måttet flytte det da mine trær ikke kunne bo der de bodde grunnet utsikt. Så dermed måtte jeg flytte hele woodlandet. Frustrerende ja. Faktisk så endte det opp til det bedre i grunn. Mere om det i et annet innlegg. Det jeg nå gjør er å fortsette pastellhaven hele veien ned mot enden.
På den midlertidige "utrolig vakre" midlertidige obelisken står det nå en Clematis Nelly Moser og blomstrer. Mange flere planter har kommet i jord.
I går når været ble normalt igjen føk vi rett ut i haven og begynte å grave igjen. Det er ikke særlig alright å ha seks grader i Juli. 😦

Det var partiet under Syrinen som skulle til pers. Det har gått over en måned siden forrige bildet. Forandringene i hagen er store.
Det har kommet opp en klatrevegg for Clematis. Clematisen som er plantet er Country rose. Du ser den ved sinkbøttene. Jeg har og plantet en rose her. Clair Rennesance. Hun står mellom sibir Irisen og Nelly Moser. Plantene har lagt seg ut betydelig. Noen så mye at jeg har løftet de igjen og delt de i mange mindre deler. Fordeler de utover i et større område, og vips ser det ut som det er en stor staude som står der. I alle fall neste år. 😉

Under syrinen viste vi nemlig at denne fantastiske stenen befant seg. Inngangspartiet ble for mange år siden endre. Dette er da den orginale hellen ved trappen. Vi fikk den frem igjen. Spadde opp plena rundt og vips! vel nesten vips. 😉

Vi finner satadig ting folk kaster. Reparere eller sette i stand igjen er fremmedord i dagens samfunn.
Vi har funnet kastet et utall krukker, to hagestoler, et hagebord, en solseng og mye mere. Siste tilskudd er en benk. Nå er den strengt talt faktisk ikke bra i den ene foten. Skal den repareres så må det bli gjort av noen som virkelig kan det der. Vi er ikke helt der, men vi kan sitte på den ene siden av den. 😅 Den andre siden får noe stæsj på seg så ungår vi knall og fall.

Steinhellene rundt holder jorda på plass. Den sitter i grunn godt, men litt omramming er fint. Vi har ikke gravd de ned der nå. Vi ventet til neste år med videre utvikling av det. Det er så mye å gjøre, så det kan vente. Noen flere av mine -bare gudene vet hvor mange- venteplanter har fått plass. Daglilje, En Hosta, Linaria Canon J. Went. Til høyre på bildet ser du Astilboides tabularis. Et lite blad. Til neste år der i mot er det veldig stort. De kan bli en 80 cm kanskje mere i diameter. siden Woodlandet er flyttet, så skal nok denne flytte med og, men jeg må ha klargjort plass til den. Den har jeg ikke enda. Det blir nok roser rundt her også. Det blir litt leting da det er skugge her midt på dagen, så jeg må finne de rette rosene, som fikser det.

Det er mye tom plass. Jeg planter i grupperinger da jeg får laget sammenplantinger. I mellom blir det tombola. Jeg planter ut Gresskar, Squash, kremhvit Blomkarse og poteter i mellom for å fylle ut i år. Ja jeg skrev potet. Man bor da på Frosta må vite. Såpass må det være. 😂
Helt seriøst, potetplanter er faktisk vakre planter, men nydelige blomster.

Siden solen skinner så har jeg tenkt meg ut gitt. Fya jeg er lei av elendig vær. Håper sommeren kommer til trøndelag også omsider.

Til så lenge. Tudelu!

Lineca
Line-Cathrin

I 2015 var jeg i England. Jeg var innom Beth Chatto's hage. En av de store hageguruene igjennom tidene. Beth gikk bort i fjor. En personlighet og kunnskapsrik dame som for alltid har satt store spor i hagekulturen. Beth Chatto skrev mange hagebøker og hun vant mange priser. Så skal du en tur til England så er denne hagen virkelig å anbefale. Jeg filmet bare litt av den. Hagen er på 2 hektar. Den er gedigen. Mange dammer, plantesalg, woodland, gravel garden, og mye mer.. Helt fantastisk. Under filmene er noen bilder også. Samt link til hagen.
Jeg hadde helt glemt at jeg tok disse filmsnuttene. Filmene er noe urolige, da kameraet mitt på telefon ikke fikk det til bedre når jeg beveget meg. De er uansett mer enn bra nok. denne hagen bør besøkes til alle årstider.